BÆRUM BASKET

BÆRUM BASKET

(Tromsø Storm-Bærum Basket 65-81). Bærum Basket runder 4 år i mai. I går tok klubben sitt andre NM-gull; også denne gangen på bortebane i Tromsøhallen, og også denne gangen var det Tromsø Storm som ble blåst for Kongepokal og NM-gull.

Ved halvtid så det egentlig alt annet enn lyst ut for Bærum. Tromsø gikk til pause med ledelse 39-34. Alt syntes å være på stell for hjemmelaget, og Jonathan Jones var ganske ustoppelig. At Gary Wallace var merkelig anonym var det ingen som tenkte på da.

Men så trakk det opp til uvær; ikke fra nord denne gangen, men fra sør: Det haglet scoringer fra Bærum, og det kom nesten i byger. Tredjeperioden må være blant det beste som er prestert i BLNO denne sesongen, og det passet ekstra godt at det ble levert i finalen. Før pause hadde Bærum slitt seg til fattige 34 poeng før de scoret 37 poeng i løpet av de første 10 minuttene etter pause.

Derfra og ut var løpet i realiteten kjørt. Tromsø hadde lite å svare med. De virket bortimot paralysert. Timeouts ga ingen effekt, og selv gode forsvarsprestasjoner var nytteløse så lenge Stian Mjøs og resten av Bærum-gjengen var i det lekende og artistiske hjørnet.

For noen av oss som har vært i Tromsø en vinterdag før, visste vi at det kanskje ville skje igjen: Tromsø kunne komme til å møte veggen. De fleste bølger – også medgangsbølger – har en topp før det kommer en bølgedal. Og for Tromsø kommer bånn alltid på det verst tenkelige tidspunktet. Sølvgruvene ligger riktignok i Kongsberg, men det skal ikke graves mye i Tromsø før man finner sølv nå.

For Bærum ble det derimot en bekreftelse på et laget hele tiden har vært på rett vei. De møtte motgangen tidlig i sesongen, men har klart å fokusere på de viktige ukene i mars. Faktisk har Bærum vært nesten utilnærmelige i sesongavslutningen.

Stian Mjøs ble en helt naturlig MVP, men det fantes også andre og mindre synlige stjerner. Det kunne se ut som Lionel Green hadde en særdeles dårlig dag med 4 treff på 15 forsøk og en elendig uttelling fra straffelinjen (2 av 7). Men statistikken forteller ingenting om hans eventyrlige forsvarsinnsats. Kanskje var det ikke tilfeldig at Gary Wallace stoppet på 6 poeng..? Kanskje var det typisk for tredjeperioden da Bjørnar Andreassen senket et langskudd – og ble foulet; det var et skudd som egentlig ikke var hans. Ryan Ferranti leverte varene - igjen, både offensivt og defensivt, Torgrim Sommerfeldt var en faktor og vel så det, Ramme Haag briljerer aldri, men han leverer. Phillipp Holms dansetrinn på banen var bedre underholdning enn latinodanserne i pausen, mens Lars Harto snart kan patentere sine "floor dives". Han er også den eneste spilleren som har vært med på begge NM-gull for klubben!

Final Four i Tromsø var i det store og hele et strålende arrangement og en ideell ramme rundt de viktigste kampene i norsk basketball. Men det er lett å mene at Final Four som sluttspillform ikke er ideell. Én kamp åpner for tilfeldigheter, og selv om det beste laget som regel vinner er den gamle sluttspillformen noe de fleste ønsker tilbake. Kanskje også Tromsø, som fortsatt ikke helt skjønner hva som skjedde i tredjeperiode.

Det var uværet fra sør…